Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det snakkes over 700 språk i Indonesia . Det gjør Indonesia til det landet i verden med nest flest språk, etter Papua Ny-Guinea . De fleste av språka i Indonesia tilhører den austronesiske språkfamilien , mens en del av dem er papuanske språk .
Det eneste offisielle språket i landet er indonesisk (Bahasa Indonesia ), som er nært beslekta med malayisk , men med mange låneord fra indonesiske språk som javanesisk , sundanesisk og minangkabau , såvel som nederlandsk , sanskrit og arabisk . Indonesisk benyttes i forretningsliv, administrasjon, utdanning og media, og flesteparten av bøkene som utgis i landet er på indonesisk. De fleste indonesiere har imidlertid et annet morsmål.
De øvrige språka i landet har ikke offisiell status verken på nasjonalt eller regionalt nivå. Det språket i landet med flest morsmålstalere er likevel ikke indonesisk, men javanesisk, som snakkes som førstespråk av over 80 millioner mennesker.
Kart over de språklig-etniske gruppene i Indonesia
De største språka i Indonesia [ 1]
Språk
Antall (millioner)
Årstall
Hovedområder
Indonesisk
210
2010
Hele landet
Javanesisk
84,3
2000 (census)
Nordlige Banten , Nordlige Vest-Java , Yogyakarta , Sentral-Java øst Øst-Java
Sundanesisk
34,0
2000 (census)
Vest-Java , Banten
Maduresisk
13,6
2000 (census)
Maduraøya (Øst-Java )
Minangkabau
5,5
2007
Vest-Sumatra , Riau
Musi
3,9
2000 (census)
Sør-Sumatra
Manadomalayisk (Minahasan)
3,8
2001
Minahasa , Nord-Sulawesi
Buginesisk
3,5
1991
Sør-Sulawesi
Banjaresisk
3,5
2000 (census)
Sør-Kalimantan , Øst-Kalimantan , Sentral-Kalimantan
Acehnesisk
3,5
2000 (census)
Aceh
Balinesisk
3,3
2000 (census)
Bali og Lombok
Betawi
2,7
1993
Jakarta
Sasak
2,1
1989
Lombok (Vest-Nusa Tenggara )
Batak toba
2,0
1991
Nord-Sumatra
Ambonesisk malayisk
1,9
1987
Maluku
Makassaresisk
1,6
1989
Sør-Sulawesi
Batak dairi
1,2
1991
Nord-Sumatra
Batak simalungun
1,2
2000 (census)
Nord-Sumatra
Batak mandailing
1,1
2000 (census)
Nord-Sumatra
Jambi-malayisk
1,0
2000 (census)
Jambi
Mongondow
0,9
1989
Nord-Sulawesi
Gorontalo
0,9
1989
Gorontalo
Ngaju dayak
0,9
2003
Sørlige Kalimantan
Nias
0,8
2000 (census)
Nias , Nord-Sumatra
Batak angkola
0,7
1991
Nord-Sumatra
Nordmolukkansk malayisk
0,7
2001
Nord-Maluku
Kinesisk (hokkien og teochew)
0,7
1982
Nordlige Sumatra, Riau , Riauøyene og Vest-Kalimantan
Kinesisk (Hakka)
0,6
1982
Bangka Belitung , Riauøyene og Vest-Kalimantan
Batak karo
0,6
1991
Nord-Sumatra
Uab meto
0,6
1997
Vest-Timor
Bima
0,5
1989
Sumbawa (Vest-Nusa Tenggara )
Manggarai
0,5
1989
Flores
Toraja-Sa’dan
0,5
1990
Sør-Sulawesi , Vest-Sulawesi
Komering
0,5
2000 (census)
Sør-Sumatra
Tetum
0,4
2004
Vest-Timor
Rejang
0,4
2000 (census)
Bengkulu
Muna
0,3
1989
Sørøst-Sulawesi
Sumbawa
0,3
1989
Sumbawa (Vest-Nusa Tenggara )
Bangka
0,3
2000 (census)
Bangka
Osing
0,3
2000 (census)
Øst-Java
Gayo
0,3
2000 (census)
Aceh
Tolaki
0,3
1991
Sørøst-Sulawesi
Lewotobi
0,3
2000
Flores
Tae’
0,3
1992
Sør-Sulawesi
